Se flere bilder av Douglas Se flere bilder

Douglasgran er et nåletre som kan bli opptil 120 meter høyt. I Europa rundt 50 meter og i Norge (Vestlandet) over 30 meter høyt. Den finnes også i plantet i andre deler av landet, blant annet rundt Trondheim.

Douglasgran er varmekjær og vokser helst i halvskygge. Douglasgran tåler ikke sterk frost. Den trives best litt sur, leirholdig sandjord, på dypt jordsmonn. Den er ofte plantet i parker.

Utbredelsen er vestlige Nord-Amerika, og treet er ellers utplantet i Europa, New Zealand og Sør-Amerika. I Norge trives den på Sør- og Vestlandet, og kan nå høyder over 30 meter. Enkelte steder i Europa kan arten bre seg ganske mye og fortrenge andre arter.

Douglasgran er nasjonaltreet i staten Oregon i USA. Engelske navn i bruk i USA omfatter «Douglas-fir», «Common Douglas-fir» og noe mer sjeldent «Oregon Douglas-fir», «Douglas Tree», eller «Oregon Pine». I Chile kalles det «Piño Oregon».

Det vitenskaplige tilnavnet menziesii kommer av «Archibald Menzies», en skotsk lege og naturviter som først dokumenterte arten på Vancouver Island i Canada i 1791.

Douglasekorn spiser mye kongler av arten. Flekkugle (Strix occidentalis) og arter av storfugl er også hyppige bofaste i eller rundt treet, sistnevnte spiser nålene. Om vinteren spiser hulepinnsvin barken av unge individer.

Kilde: Wikipedia

Douglasgran har ikke vesentlig større fordringer til jordbunnen enn vanlig gran. Dog trives den mindre bra på jord med høyt stillestående grunnvann eller på stiv leire. Douglas setter også pris på stor nedbør og luftfuktighet, men er ellers ganske tørketålsom på dyp grunna jord, hvor den kan sende sine røtter langt ned. Douglasgran regnes for beste molddanner blant nåletreene, den overgår til og med de fleste løvtre.

Gammel douglas er stormfast på linje med gammel lerk. I kulturer og ganske unge bevoksninger kan klipping av pyntegrønt være en ekstrainntekt. Den kan som de fleste andre trearter i de første leveår tåle mere skygge enn seinere. Årsaken til dette er dens evne til at orientere sine greiner vannrett, slik at de finner inn i greinmellomrummene på nabotreet, istedet for som vanlig gran som sliter av skuddspissene mot hinannen. Douglasgran er en lekkerbisken for hjorten å feie på, bite, skrelle og rive opp i barken. Overfor honningsopp og råte er douglas nest etter edelgran vår mest resistente treart. I avdeling 336 på Silkeborg skogdistrikt i Danmark finnes det flott douglasgran som ved 75 års alder har oppnådd en høyde på 30 meter og en diameter på 45 cm. Her er den i blanding med vanlig gran, hvilket virker svært positivt, man reduserer stormfaren og sykdomstrusler for begge trearter. Det mest vanlige blandingsforhold er 1:3