Se flere bilder av Dvergbuskfuru Se flere bilder

Buskfuru (Pinus mugo) er en art i furuslekten  av furufamilien. Buskfurua vokser i fjellområdene på Balkanhalvøya, i Pyreneene  og Alpene, og nordover i Tyskland og Polen. Arten med varianter vokser i opp til 2.400 meters høyde.

Det er to underarter og en hybrid av buskfure som vokser i Norden;

• Buskfuru (P. mugo ssp. mugo) (mellom- og sør-Europa)
• Bergfuru (P. mugo ssp. uncinata) (Alpene, Vogesene, Pyreneene)
• Alpefuru (P. mugo ssp. x rotundata), hybrid (Karpatene, Alpene)

Buskfuru er inntil 4 meter høy, og er mye dyrket for å binde sand eller gord i utsatte strøk. Den har kort stamme og oppoverpekende, bøyde grener. Barken går over i grått, årsskuddene er gråsvarte eller grpårune. Spisse, runde knopper har kvae, mens de grønne nålene er inntil 8 cm lange. Konglene er inntil 5 cm lange og regelmessige. Arten har i Norge vært innplantet såpass omfattende siden midt på 1800-tallet at den har fått stor utbredelse. Dette hadde sin årsak i at den ble brukt som leplante for å beskytte nyplanting av annen skog, spesielt langs kysten. Senere har buskfuru også fått utbredelse som hageplante da den ikke oppnår så stor høyde.

Bergfuru er inntil 20 meter høy, og har sylindrisk krone. Konglene er skjeve og kongleskjellene uregelmessige, de har frøsprekker mellom seg og er mørkebrune. Kongleen kan bli 7 cm lange, og nedre kongleskjellet har en stor bakoverbøyd hake eller tapp. Den forviller seg sjelden etter dyrkning, men det hender.

Alpefuru er inntil 20 meter høy, og kan være busk- og treformet. Konglene har skjev grunn, men er relativt regelmessige i son form. Skjellene er tette med lite frøsprekker, kan bli 6 cm lange. Den forvillelr seg lett og slår seg til i nord-Europa. Nedre kongleskjell har en stor bakoverbøyd hake eller spiss.

Kilde: Wikipedia