Se flere bilder av Agnbøk Se flere bilder

Agnbøk (Carpinus betulus) likner på vanlig bøk, men blir ikke så høy og ikke så gammel. Stammene er ofte mer ujevne i veksten enn bøk og tilbøyelige til noe kamdannelse. Barken er lysgrå og holder seg lenge glatt. Roten er en såkalt skiverod. Knoppene er kortere og lysere enn bøkens, noe firkanta i tversnitt. Bladene er smalt eggformet og sagtakkete. Hanblomstene sitter i slapt hengende rakler, hunblomstene sitter også i rakler, hver blomst dekket av et trefliket dekkblad, som ved modenhet vokser ut til et stort, trefliket hylster, som bare ved grunnen omgir den grå, flate, sterkt furede frukt. Frøet er modent i oktober, men blir ofte sittende på treet vinteren over, det spirer først andre året etter modningen. Frøbladene er læraktige, runde, med spisse lapper ved grunnen. Agnbøken blomstrer tidligere og hyppigere enn bøken.

Nordgrensen for agnbøkens naturlige utbredelsesområde ligger opprinnelig i Danmark, hvor den nesten bare forekommer som underordna innblanding og i småholme, av og til som undervekst under eik. Hvor den er innblandet i bøk, klarer den seg godt i ungdommen. Agnbøken klarer seg langt bedre overfor nattefrost enn bøken, men søkes sterkere av mus i ungdommen. Den vokser best på bøkejord, men er i virkeligheten langt fra så kravfull som bøken, og den tåler bedre den stive leirjord. På grunn av sine verdifulle egenskaper er agnbøkens ved sterkt søkt til redskapstre og til dreiertre.

Som parktre står det noen flotte eksemplarer i Botanisk hage på Tøyen i Oslo, her kunne man innsamle frø til både skogbruk og hagebruk. Som hekkplanter har den vunnet stor innpass i norske hager i de seinere år, da den er lett å forme ved klipping.

Kilde: Vagn Kristensen, Grimstad den 5. oktober 2011