Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae). Hengebjørk er et tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel. Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet hengebjørk. Røttene vokser ikke særlig dypt.

Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter. Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark, hei og myr. Hengebjørk tåler vinterfrost. Den stiller meget små krav til jordbunnens innhold av næringsstoffer og til jordens fysiske tilstand. Dersom det er rikelig tilgang på vann, er hengebjørkas vannforbruk meget stort, men den kan også klare seg med lite vann hvor forholdene tilsier dette. På fuktige, sure og myraktige jorder er det dunbjørka, der trives best, på de tørre og magre sandjorder er det hengebjørka. Under ren bjørk blir jorda som regel tilgrodd med gressarter, men som innblanding i granskogen påvirker bjørka jordbunnstilstanden i gunstig retning på grunn av sitt lettomsettelige løv.

Hengebjørka er den av våre to bjørkearter som gir og tåler minst skygge. Begge er særdeles motstandsdyktige overfor frost. Bjørkerusten (Melampsoridium betulinum) kan være noe plagsom under spesielle klimaforhold, bladverket blir gulplettet, visner og faller av før tiden. Soppen vertsskifter med lerk. Vårplanting anbefales, da høstplanting gjør plantene mere utsatt for topptørhet. Bjørkevirke kan brukes til møbler, finer, dreier- og treskjærearbeider. Som ved til åpne ildsteder er bjørka svært etterspurt på grunn av sin store brennverdi.

Kilde: Vagn Kristensen, Grimstad 6 oktober 2011.