Fuglekirsebær (Prunus avium) finnes nu viltvoksende overalt i Skandinavia. Den har hvite blomster, som er samlet i store skjermer, fruktene er røde og søte i smaken. På den øverste del av bladstilken sitter to sterkt fremtredende, oftest røde kirtler. Treet kan oppnå betydelig størrelse og kan da gi vakkert og verdifullt virke.

I nyere tid er det forsøksvis plantet en del fuglekirsebær i skogbruket i Skandinavia, fordi formtendensen er bra og virket er nydelig og velegnet til møbler, da fargen og strukturen kan minne om maghoni. Greinene sitter utpreget i greinkranse med små fine kviste mellom kransene, som hos gran.

Treet kan under gode forhold bli ca. 25 meter høyt i Norge. Det er hittil kultivert ved planting, men sår seg villigt sjøl allerede fra 15 års alder, da fruktsettingen er i full gang. I en prøveplantning på Bregentved i Danmark som ble anlagt i 1938 på flat leirjord var høyden ved 27 års levealder 12,8 meter, svarende til en god askebonitet, og tilveksten i totalmasse var 7,5 m3 årlig pr. ha. fra kulturåret å rekne. Største løpende tilvekst hadde vært 15 m3 pr. ha. Fuglekirsebær har altså en hurtig start sett i forhold til at den er noe mere lystrepreget enn bøken, men betydelig mindre enn eika. Over en omdrift vil den sannsynligvis i tilvekst ligge mellom bøk og eik, og omdriftens lengde må skønnes omtrent å bli som for ask. I Danmark er arten med suksess forsøkt som undervekst under eik.

Kilde: Vagn Kristensen, Grimstad den 6. oktober 2011.