Se flere bilder av Lind Se flere bilder

Småbladet Lind (Tilia cordata) er et løvtre i lindeslekten som er viltvoksende hos oss, men treffes kun sjeldent i skogen, hvor den vokser på liknende jord som bøk, lind tåler dog bedre stiv og flatgrunnet jord, ofte som undervekst under eik og ask. Den kan bli et meget stort tre med karakteristisk spisshvelvet krone. Barken holder seg temmelig lenge glatt, senere dannes oppreven skorpebark. Knoppene er rødbrune, med et stort og et lite knoppskjell. Roten er en skiverot som hos bøk, ofte finnes det en mengde rotskudd ved stammens bunn. Bladverket er hjerteforma. Blomstene er velduftende og søkes meget av bier. Virket er hvitt, uten kjerne, meget mykt og lett, spalter lett, svinner svært lite, men er lite varig. Det rene sunne virke er verdifullt og anvendes av møbelsnekkere, dreiere og billedskjærere.

Plantes ofte som allètre i parker og hager. har sin nordgrense ved ca. 62 grader nordlig bredde. Mot øst går den et stykke inn i Sibir. Lind kan ikke blott vokse, men utvikler seg utrolig fint på vannsyk og sterk leire. Kanskje den treart som klarer seg best under slike vanskelige forhold. Lind påvirker jordbunnen på en fin måte, da løv og kvist omsettes raskt. Lind er meget stormfast, da den har et stekt og dyptgående rotsystem, den er også svært sterk mot streng frost.

Linda fins i edelløvskog i nesten hele Europa, men er totalt fraværende på Irland og Island. Den vokser heller ikke i de nordlige deler av Skandinavia, Hellas  eller i deler av Spania og Italia. Linda vokser og i Kaukasus. I Norge er lind vanlig langs Skagerakkysten, samt langs kyst og fjordstrøk nord til Norddal  og Stranda. Verdens nordligste forekomst av lind er i Brønnøy. Lind er kommuneblomst i Granvin i indre Hardanger, der den danner nesten rene skogbestand mange steder, flere av dem vernet som edelløvskogsreservater.

Linda er vidt brukt som et prydtre igjennom hele Europa, særlig plantet for å danne alléer i det 17. og 18. århundre. Et kjent eksempel er Unter den Linden i Berlin.

Kilde: Vagn Kristensen, Grimstad 7. oktober 2011.