Se flere bilder av Svarthyll Se flere bilder

Svarthyll (Sambucus nigra) er et lite, løvfellende tre eller en stor busk. Den har først grønn og flat bark, med grove porer. Senere blir den lysegrå, men fortsatt med korkporer. Gammel bark er grå og furete. Knoppene er fiolette. Bladene har ovale småblader med saktakket rand. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er lysegrønn. Svarthyll blomstrer i juni-juli, og blomstene sitter samlet i flate halvskjermer. De er små og fløtehvite. Lukten er søt og krydret. Fruktene er stor steinfrukter («bær»).

Svarthyllen er hurtigvoksende, tåler skygge, frost, salt og en del vind. Rotnettet består av tykke, kun svakt forgrenede, vidt utbredte røtter. De gjenkjennes lett på lukten. Grenene har tykk, hvit marg, som på gamle grener svinner bort og etterlater et hulrom. Blader og bark inneholder bitterstoffer, men ikke i så høy konsentrasjon som hos den nært beslektede druehyllen. Hele busken, bortsett fra blomstene og de modne fruktene, er derfor giftig.

Hyllen gror best i frodig, eventuelt litt fuktig jord, men kan også dyrkes i kalkholdig sandjord. Den tåler beskjæring godt. Den egner seg både til den indre delen av skogbryn, og til lebeplantninger. Det er viktig at man planter riktig sort svarthyll, da de fleste selvsådde svarthyllplanter ikke er hardføre. De modne fruktene er ettertraktet blant fugler.

Hyll er en gammel legeplante. Avkok av blomstene skulle virke feberstillende og svettedrivende, og bærene hjelpe mot forkjølelse og influensa. Blomstene brukes til hyllblomstdrikk, og kan også spises, for eksempel dyppet i tynn deig, frityrstekt og drysset med sukker. Bærene brukes til saft og suppe. Bærene har høyt innhold av A- og C-vitamin.

I gamle dager het det seg at gudinnen Frøya bodde i hyllen, og luket man hyllen ved huset sitt uten å plante en ny, var det fare for ulykke.

Kilde: Wikipedia