Se flere bilder av Svartor Se flere bilder

Svartor (Alnus glutinosa) finnes naturlig i størstedelen av Europa, dog finnes den ikke nord for den 65. breddegrad, i Sydspania og på de sydrusiske stepper. - I Lilleasia og i det nordlige Algier og Tunis forekommer den også.

Svartoren finnes overveiende i lavlandet, men kan dog også gå opp i fjellsidene, i de tyrolske alper kan den treffes helt opp til omkring 1200 m.o.h. Den trives allerbest i de polske østersjøområder, hvor den gjennomsnittlige årsnedbør er ca. 630 mm, middeltemperaturen for juli ca. 17 grader og for januar ca. minus 4 grader. I Norge finnes to arter: Gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa). Gråor har lysegrå og relativt jevn bark. Den kan bli opptil 23 m høy. Finnes over hele landet og vokser gjerne på fuktig grunn, men krever ikke det. Den trives også på skrinn og steinet grunn. Den er lyskrevende og hurtigvoksende. Svartor har mørk furet bark. Den kan bli opptil 22 m høy, og vokser på næringsrik og fuktig grunn på Østlandet opp til Rendal, og langs kysten opp til Nord-Trøndelag.

Reiersøl Planteskole henter det meste av frøet sitt i Risør på Sørlandskysten. Dette er en svært god proveniens, som er meget etterspurt. I mangel av denne må vi ty til danske provenienser, her har vi god erfaring med Knuthenborg.

Når det gjelder voksested holder svartoren av stor jordbunnsfuktighet, røttene kan tilmed vokse i åpent vann, men dette må da være i bevegelse. - Den stigende grøfting, som har funnet sted i de siste hundre år, har helt sikkert bidradd vesentlig til de naturlige oreforekomsters tilbakegang. Best trives den på jord med humusrik overgrunn, gjerne lett myraktig, undergrunnen skal helst være sandholdig og med rikelig grunnvann innen for rekkevidde. Rotdannelsen er barberkostaktig med mange skrått nedgående røtter. Det lettomsettelige lauv har en gunstig innflytelse på jordbunnstilstanden. På treartens røtter finnes det noen knoller som inneholder bakterier som tar opp nitrogen direkte fra lufta. Denne bakteriesoppen lever i en symbiose(samliv til gjensidig nytte) med oretreet som på denne måten får dekket sitt nitrogenbehov.

På grunn av kraftig ungdomsvekst må tynning innledes allerede ved 12-15 års alder og gjentas med hyppige mellomrom. Den naturlige opprensing er svært god. Kunstig oppstamming gjøres bare når svartoren som forkulturtreart eller ammetre for juletre menes å genere hovedtrearten for mye. Den vanlige omdriftsalder er omkring 40-50 år.

I nyere tid har svartor funnet stor anvendelse som innvendig panel i bolighus, p.g.a. sin varme rødbrune farge som holder seg uten bruk av panellakk. Som fyringsved har den en god egenskap at den holder pipa rein for sot. 

Kilde: Vagn Kristensen, Grimstad den 18 oktober 2011.